Gilgamesj og humanioras oppgave

Alrighty, da er semesterets andre Humanistisk Torsdag tilbakelagt, og det vi igår var vitne til på Uglebo er det jeg personlig vil kalle en kraftprestasjon. Utmerket formidlingsevne kombinert med kunnskapsdybde. Nå kan det høres lett panegyrisk ut, men Jens Braarvigs foredrag var virkelig en opplevelse av de sjeldne. Et prakteksempel på hva Humanistisk Torsdag ønsker å være.

I tillegg til å gi oss et detaljert innblikk i det iblant oversette, og på litteraturstudiet i Oslo utelatte eposet, Gilgamesj, kan Braarvigs foredrag ses på som en forsvarstale for humanioras posisjon og relevans.

Som Braarvig innledet med er humanioras oppgave å beskrive historien. Men ikke bare beskriver vi historien - vi holder den også levende og reaktualiserer den. Ved å hente opp ting fra historien - kjenne fortiden - lærer vi også å kjenne oss selv. Ved å hente opp igjen og stadig reaktualisere de store episke fortellingene, som Gilgamesj representerer, finner vi vår plass i historien og i fortellingen. I verden.

Da vil jeg gjerne avrunde med Braarvigs treffende analogi: historien er som en kjeller der vi kan løfte våre bilder opp i lyset.

Vi håper så mange som mulig tar turen ned i vår egen kjeller, Uglebo, neste torsdag, hvor vi håper å kunne løfte frem nye og interessante bilder og bringe dem ut i lyset!